top of page
  • Palestina var en del av Det osmanske riket i over 400 år, der muslimske, kristne og jødiske samfunn levde side om side. Etter Første verdenskrig tok Storbritannia kontroll gjennom mandatet fra Folkeforbundet (1920-1948).


    I 1917 ga Storbritannia Balfour-erklæringen, som støttet opprettelsen av et "nasjonalt hjem for det jødiske folk" i Palestina. Dette skapte konflikt mellom sionistiske immigranter og den arabiske befolkningen, som ønsket uavhengighet.

  • FN foreslo i delingsplanen (1947) å opprette to stater – én jødisk (55 % av landet) og én arabisk (45 %). Palestina og de arabiske nabolandene avviste forslaget, da det favoriserte jødiske innvandrere på bekostning av den opprinnelige befolkningen.

     

    I 1948 erklærte Israel uavhengighet, noe som førte til krig med arabiske naboland. Israel vant krigen og tok 78 % av Palestina, mens rundt 750 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem i det som kalles Nakba ("katastrofen").

  • I Seksdagerskrigen (1967) okkuperte Israel:
     Vestbredden og Øst-Jerusalem (fra Jordan)
     Gaza (fra Egypt)
     Golanhøydene (fra Syria)
     Sinai (tilbakeført til Egypt i 1982)


    Israels okkupasjon var i strid med FN-resolusjon 242, som krevde israelsk
    tilbaketrekning. Likevel har okkupasjonen fortsatt i over 50 år.

  • Avtalene mellom PLO og Israel førte til opprettelsen av Palestinske Selvstyremyndigheter (PA), men Israel beholdt militær kontroll over mesteparten avVestbredden.

     

    I 2007 tok Hamas makten i Gaza etter en intern konflikt med PA. Israel svarte med en blokade av Gaza, som har ført til humanitære kriser og gjentatte kriger.

1884

Bilde som hører til tidslinjen

Berlin-konferansen: Spania blir kolonimakt i Vest-Sahara

Under Berlin-konferansen i 1884–85, hvor europeiske stormakter delte Afrika mellom seg, fikk Spania kontroll over kystområdet som senere ble kjent som Spansk Sahara (nå Vest-Sahara).

1960

Bilde som hører til tidslinjen

FN vedtar resolusjoner om uavhengighet for koloniene.

I 1960 vedtok FN resolusjon 1514, også kjent som Erklæringen om avkolonisering, som slo fast at alle kolonier har rett til selvstendighet. Resolusjonen påla kolonimakter å legge til rette for en rask og betingelsesløs uavhengighetsprosess.

1963

Bilde som hører til tidslinjen

Vest-Sahara føres opp på FNs liste over ikke-selvstyrte territorier, med Spania som kolonimakt

I 1963 anerkjente FN Vest-Sahara som et ikke-selvstyrt territorium under spansk kontroll, noe som innebar at Spania hadde en forpliktelse til å forberede territoriet for selvstendighet.

1966

Bilde som hører til tidslinjen

FN krever at Spania avholder folkeavstemning i Vest-Sahara i tråd med retten til selvbestemmelse

I 1966 vedtok FN en resolusjon som påla Spania å gjennomføre en folkeavstemning i Vest-Sahara, slik at befolkningen selv kunne avgjøre sin politiske framtid.

1973

Bilde som hører til tidslinjen

Vest-Saharas frigjøringsbevegelse, Polisario, etableres

I 1973 ble Den saharawiske frigjøringsbevegelsen, Frente Polisario (Den saharawiske folkefronten for frigjøring av Saguia el-Hamra og Río de Oro), grunnlagt med mål om å kjempe for Vest-Saharas uavhengighet fra spansk kolonistyre.

1975

Bilde som hører til tidslinjen

FN publiserer en rapport som konkluderer med at folket i Vest-Sahara ønsker uavhengighet

I 1975 publiserte FN en rapport etter en gransking av situasjonen i Vest-Sahara, som konkluderte med at befolkningen i territoriet ønsket uavhengighet, og at Spania hadde en forpliktelse til å respektere denne rettigheten.

1975

Bilde som hører til tidslinjen

Den internasjonale domstolen avviser Marokkos og Mauritanias krav på territoriet.

Domstolen fastslo at området ikke tilhørte disse landene.

1975

Bilde som hører til tidslinjen

Marokko og Mauritania okkuperer Vest-Sahara militært.

FN fordømmer invasjonen som et brudd på internasjonal rett. Halve folket flykter.

1976

Bilde som hører til tidslinjen

Spania trekker seg formelt ut av Vest-Sahara. Saharawiene oppretter Vest-Sahara-republikken

I 1976, etter mange års press fra FN og den saharawiske frigjøringsbevegelsen, trakk Spania seg formelt ut av Vest-Sahara, og overlot kontrollen av territoriet til Marokko og Mauritania, til tross for den internasjonale anerkjennelsen av befolkningens rett til selvbestemmelse.

1979

Bilde som hører til tidslinjen

Mauritania gir opp sine territorielle krav, og Marokko tar kontroll over den sørlige delen av Vest-Sahara. FN fordømmer den marokkanske okkupasjonen.

I 1979 trakk Mauritania seg formelt ut av konflikten og ga opp sine territorielle krav på Vest-Sahara etter press fra den saharawiske frigjøringsbevegelsen og internasjonalt press.

1984

Bilde som hører til tidslinjen

Vest-Sahara-republikken blir medlem av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), senere Den afrikanske union (AU)

I 1984 ble Vest-Sahara-republikken, også kjent som SADR (Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikken), anerkjent som et fullt medlem av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som senere ble omdøpt til Den afrikanske union (AU).

1988-1991

Bilde som hører til tidslinjen

Marokko og Polisario aksepterer en FN-fredsplan. FNs Sikkerhetsråd oppretter operasjonen MINURSO for å gjennomføre planen, inkludert en folkeavstemning i 1992

I perioden 1988-1991 ble en viktig milepæl nådd i konflikten om Vest- Sahara da både Marokko og Polisario aksepterte en fredsplan utarbeidet av FN.

1991-1997

Bilde som hører til tidslinjen

Identifiseringen av stemmeberettigede forsinkes, hovedsakelig av Marokko. FNs spesialutsending, James Baker, forhandler fram detaljene for en avstemning i 1998

Mellom 1991 og 1997 ble prosessen for å identifisere stemmeberettigede til folkeavstemningen i Vest-Sahara betydelig forsinket, hovedsakelig på grunn av Marokkos motstand.

1999-2000

Bilde som hører til tidslinjen

Marokko protesterer mot FN-prosessen og trekker seg fra ideen om en folkeavstemning

I 1999 og 2000 begynte Marokko å protestere mer kraftig mot FN- prosessen for en folkeavstemning i Vest-Sahara. Etter flere års forsinkelser og politisk motstand fra Marokkos side, uttrykte landet misnøye med hvordan FN hadde håndtert identifiseringen av stemmeberettigede og den generelle gjennomføringen av planen.

2002

Bilde som hører til tidslinjen

FNs rettsjef fastslår at Marokko ikke har rett til å inngå oljeavtaler i Vest-Sahara uten saharawienes samtykke

I 2002 uttalte FNs rettsjef at Marokko ikke hadde rett til å inngå olje- eller ressursrelaterte avtaler i det okkuperte Vest-Sahara uten samtykke fra saharawiene, som de opprinnelige innbyggerne i territoriet.

2003

Bilde som hører til tidslinjen

En ny fredsplan, The Baker Peace Plan II, godtas av Polisario og et enstemmig Sikkerhetsråd, men avvises av Marokko

I 2003 ble en ny fredsplan, kjent som The Baker Peace Plan II, presentert som et forsøk på å løse konflikten i Vest-Sahara.

2005-2010

Bilde som hører til tidslinjen

Store demonstrasjoner i de okkuperte områdene. Ledende aktivister dømmes til livstidsdommer

Mellom 2005 og 2010 opplevde de okkuperte områdene i Vest-Sahara økende protester og demonstrasjoner, hovedsakelig organisert av saharawiske aktivister som krevde rett til selvbestemmelse.

2007

Bilde som hører til tidslinjen

Polisario og Marokko legger fram forslag til konfliktløsning

I 2007 la både Polisario og Marokko fram sine forslag til løsning på konflikten om Vest-Sahara, men det ble raskt klart at deres tilnærminger var fundamentalt forskjellige.

2015-2025

Bilde som hører til tidslinjen

Polisario vinner flere seire i internasjonale domstoler.

I perioden 2015-2025 oppnådde Polisario flere viktige juridiske seire i internasjonale domstoler, som styrket deres sak for saharawienes rett til selvbestemmelse og uavhengighet.

1991

Bilde som hører til tidslinjen

Ukrainas uavhengighet

Den 24. august 1991 erklærte Ukraina seg uavhengig fra Sovjetunionen. I en påfølgende folkeavstemning 1. desember 1991, stemmer 90 % av Ukrainas innbyggere for uavhengighet.

1994

Bilde som hører til tidslinjen

Budapest-memorandumet

Den 5. desember 1994 signerte Ukraina, USA, Storbritannia og Russland Budapest-memorandumet, en avtale som forpliktet de tre stormaktene til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser. Ukraina gir til gjengjeld fra seg sine atomvåpen.

2013-2014

Bilde som hører til tidslinjen

Verdighetsrevolusjonen

Den ukrainske "Verdighetsrevolusjonen" kjent som Maidan-opprøret, var en protestbevegelse mot korrupsjon og president Viktor Janukovitsjs beslutning om å avbryte en avtale om tettere bånd med EU, til fordel for et nært forhold med Russland. Parlamentet avsetter president Janukovits som flykter til Russland, februar 2014.

februar-mars 2014

Bilde som hører til tidslinjen

Russisk annektering av Krym

Den 27. februar 2014 begynte russiske styrker å invadere Krym-halvøya, som er en del av Ukraina. Krym blir siden ulovlig annektert av Russland 27. mars 2014.

april 2014-2022

Bilde som hører til tidslinjen

Russisk invasjon i Donetsk og Luhansk

I april 2014, startet russiske styrker og prorussiske separatistgrupper en militær offensiv i Donetsk og Luhansk, som ligger i det østlige Ukraina. Frem til februar 2022, blir over 14.000 mennesker drept som følge av krigshandlinger i regionene.

2022-2025

Bilde som hører til tidslinjen

Russisk fullskala invasjon og krig

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Fullskala invasjonen

Den 24. februar 2022 startet Russland en fullskala invasjon av Ukraina, og brøt dermed internasjonal lov og folkeretten ved å angripe et suverent land uten provokasjon.

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Slaget om Mariupol

Slaget om Mariupol, raser frem til mai 2022. Det var en av de mest ødeleggende hendelsene i den russiske invasjonen av Ukraina. Mer
enn 80 prosent av byen ble ødelagt og et sted mellom 27.000 og 88.000 mennesker ble drept . ( Uppsala Conflict Data Program ). De
drepte av var i all hovedsak sivile.

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Flyktningkrisen

Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 forårsaket en massiv flyktningkrise, med millioner av ukrainere som ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Nærmere 90.000 ukrainske flykninger har kommet til Norge.

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Norsk støtte til Ukraina

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har Norge vært en av de landene som har ytet betydelig støtte til Ukraina, både på militært og sivilt nivå. Alle de norske partiene har støttet Nansen-programmet, som er den norske støtten til Ukraina.

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Bortføring av ukrainske barn

Siden den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 har det blitt rapportert om omfattende bortføringer av ukrainske barn fra de okkuperte områdene, med mål om å flytte dem til Russland eller russisk- kontrollerte områder.

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Angrep på energiinfrastruktur

I løpet av den russiske invasjonen av Ukraina har Russland gjennomført flere målrettede angrep på Ukrainas energiinfrastruktur, inkludert strømnettet, kraftverk og gassanlegg. Russland okkuperer også Europas største atomkraftverket ii Zaporizhzhia,

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Okkupasjon

Etter den russiske invasjonen i 2022 har Russland etablert kontroll over flere ukrainske områder, inkludert deler av Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Innbyggerne i disse områdene blir utsatt for en brutal okkupasjon og grove brudd på menneskerettighetene.

2022-

Bilde som hører til tidslinjen

Russisk desinformasjon

Russland har brukt desinformasjon som en viktig del av sin strategiske tilnærming, spesielt etter annekteringen av Krim i 2014 og under den pågående konflikten med Ukraina.

ca. 1880–1939

Bilde som hører til tidslinjen

Sionismens fremvekst og jødisk innvandring

På slutten av 1800-tallet vokste sionismen frem som en politisk bevegelse blant europeiske jøder, drevet av ønsket om å etablere en jødisk stat i det historiske Palestina.

1947–1948

Bilde som hører til tidslinjen

FNs delingsplan og Israels opprettelse

I 1947 foreslo FN en delingsplan for Palestina, hvor området skulle deles i en jødisk stat (55 %) og en arabisk stat (44 %), med Jerusalem under internasjonal forvaltning.

1967

Bilde som hører til tidslinjen

Seksdagerskrigen og okkupasjon

I juni 1967, under Seksdagerskrigen, angrep Israel sine naboland Egypt, Jordan og Syria, og okkuperte flere strategisk viktige områder, inkludert Vestbredden, Gaza, Øst-Jerusalem, Sinai-halvøya og Golan-høydene.

1991–1995

Bilde som hører til tidslinjen

Fredsforhandlinger og Oslo-avtalene

I 1991 startet fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina, og Israel gikk med på å møte en palestinsk delegasjon for første gang.

2000–2005

Bilde som hører til tidslinjen

Den andre intifadaen

Den andre intifadaen, også kjent som Al-Aqsa-intifadaen, brøt ut i 2000 etter at den israelske politikeren Ariel Sharon besøkte al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem, noe som ble oppfattet som en provokasjon blant palestinerne.

2002–2021

Bilde som hører til tidslinjen

Apartheidmuren og blokaden av Gaza

I 2002 startet Israel byggingen av separasjonsmuren, som skulle skille israelske og palestinske områder.

2017

Bilde som hører til tidslinjen

Ulovlige bosettinger og Jerusalems status

I 2017 godkjente Israel byggingen av 4 000 nye ulovlige bosettinger på den okkuperte Vestbredden, til tross for internasjonale advarsler og krav om tilbaketrekning fra disse områdene.

2022

Bilde som hører til tidslinjen

FN-rapport om apartheid

I 2022 publiserte FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner rapporter som anklaget Israel for å opprettholde et apartheid-regime over palestinerne.

2023-2024

Bilde som hører til tidslinjen

7. oktober-angrepene og krigen i Gaza

7.oktober 2023 utførte Hamas et brutalt terrorangrep i Israel. Ifølge FN, som viser til israelske kilder, ble over 1 200 personer drept, inkludert minst 809 sivile. Angriperne tok også minst 252 personer tilbake til Gazastripen som gisler.
Israel svarte med å gå til krig i Gaza, noe som har lagt det meste av Gaza i ruiner og tatt livet av over 50.000 palestinere

Juli 2024

Bilde som hører til tidslinjen

ICJ, Den internasjonale domstolen, kommer med en uttallelse

Den rådgivende uttalelse sier at Israel sin okkupasjon er ulovlig og at den bryter folkeretten. Her krever de at bosetterne må komme seg ut av de okkuperte områdene og at skadene må erstattes.

2025-nå

Bilde som hører til tidslinjen

Våpenhvile og økt vold på Vestbredden

Den 19. januar 2025 ble det inngått en våpenhvile mellom Israel og Hamas, som resulterte i frigivelse av gisler og palestinske fanger på begge sider.

8 mars 2025

Bilde som hører til tidslinjen

Israel bryter våpenhvilen

Avtalen er skjør. Israel har hatt flere angrep på Vestbredden som ikke er omfattet av våpenhvileavtalen. Israel brøt våpenhvilen med Hamas og gjenopptok angrepene mot Gaza 18. mars 2025.

November 2024

Bilde som hører til tidslinjen

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utsteder arrestordrer

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant,
samt den antatt drepte Hamas-lederen Mohammed Deif.
De israelske lederne
anklages for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten, blant annet ved å bruke sult som våpen.

Overskrift

Spania trekker seg formelt ut av Vest-Sahara. Saharawiene oppretter Vest-Sahara-
republikken.

Heading 2

Add a Title

  • les mer

bottom of page