FN vedtar resolusjoner om uavhengighet for koloniene.

I 1960 vedtok FN resolusjon 1514, også kjent som Erklæringen om avkolonisering, som slo fast at alle kolonier har rett til selvstendighet. Resolusjonen påla kolonimakter å legge til rette for en rask og betingelsesløs uavhengighetsprosess.

Vest-Sahara føres opp på FNs liste over ikke-selvstyrte territorier, med Spania som kolonimakt

I 1963 anerkjente FN Vest-Sahara som et ikke-selvstyrt territorium under spansk kontroll, noe som innebar at Spania hadde en forpliktelse til å forberede territoriet for selvstendighet.

FN krever at Spania avholder folkeavstemning i Vest-Sahara i tråd med retten til selvbestemmelse

I 1966 vedtok FN en resolusjon som påla Spania å gjennomføre en folkeavstemning i Vest-Sahara, slik at befolkningen selv kunne avgjøre sin politiske framtid.

Vest-Saharas frigjøringsbevegelse, Polisario, etableres

I 1973 ble Den saharawiske frigjøringsbevegelsen, Frente Polisario (Den saharawiske folkefronten for frigjøring av Saguia el-Hamra og Río de Oro), grunnlagt med mål om å kjempe for Vest-Saharas uavhengighet fra spansk kolonistyre.

FN publiserer en rapport som konkluderer med at folket i Vest-Sahara ønsker uavhengighet

I 1975 publiserte FN en rapport etter en gransking av situasjonen i Vest-Sahara, som konkluderte med at befolkningen i territoriet ønsket uavhengighet, og at Spania hadde en forpliktelse til å respektere denne rettigheten.

Den internasjonale domstolen avviser Marokkos og Mauritanias krav på territoriet.

Domstolen fastslo at området ikke tilhørte disse landene.

Marokko og Mauritania okkuperer Vest-Sahara militært.

FN fordømmer invasjonen som et brudd på internasjonal rett. Halve folket flykter.

Spania trekker seg formelt ut av Vest-Sahara. Saharawiene oppretter Vest-Sahara-republikken

I 1976, etter mange års press fra FN og den saharawiske frigjøringsbevegelsen, trakk Spania seg formelt ut av Vest-Sahara, og overlot kontrollen av territoriet til Marokko og Mauritania, til tross for den internasjonale anerkjennelsen av befolkningens rett til selvbestemmelse.

Mauritania gir opp sine territorielle krav, og Marokko tar kontroll over den sørlige delen av Vest-Sahara. FN fordømmer den marokkanske okkupasjonen.

I 1979 trakk Mauritania seg formelt ut av konflikten og ga opp sine territorielle krav på Vest-Sahara etter press fra den saharawiske frigjøringsbevegelsen og internasjonalt press.

Vest-Sahara-republikken blir medlem av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), senere Den afrikanske union (AU)

I 1984 ble Vest-Sahara-republikken, også kjent som SADR (Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikken), anerkjent som et fullt medlem av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som senere ble omdøpt til Den afrikanske union (AU).

Marokko og Polisario aksepterer en FN-fredsplan. FNs Sikkerhetsråd oppretter operasjonen MINURSO for å gjennomføre planen, inkludert en folkeavstemning i 1992

I perioden 1988-1991 ble en viktig milepæl nådd i konflikten om Vest- Sahara da både Marokko og Polisario aksepterte en fredsplan utarbeidet av FN.

Identifiseringen av stemmeberettigede forsinkes, hovedsakelig av Marokko. FNs spesialutsending, James Baker, forhandler fram detaljene for en avstemning i 1998

Mellom 1991 og 1997 ble prosessen for å identifisere stemmeberettigede til folkeavstemningen i Vest-Sahara betydelig forsinket, hovedsakelig på grunn av Marokkos motstand.

Marokko protesterer mot FN-prosessen og trekker seg fra ideen om en folkeavstemning

I 1999 og 2000 begynte Marokko å protestere mer kraftig mot FN- prosessen for en folkeavstemning i Vest-Sahara. Etter flere års forsinkelser og politisk motstand fra Marokkos side, uttrykte landet misnøye med hvordan FN hadde håndtert identifiseringen av stemmeberettigede og den generelle gjennomføringen av planen.

FNs rettsjef fastslår at Marokko ikke har rett til å inngå oljeavtaler i Vest-Sahara uten saharawienes samtykke

I 2002 uttalte FNs rettsjef at Marokko ikke hadde rett til å inngå olje- eller ressursrelaterte avtaler i det okkuperte Vest-Sahara uten samtykke fra saharawiene, som de opprinnelige innbyggerne i territoriet.

En ny fredsplan, The Baker Peace Plan II, godtas av Polisario og et enstemmig Sikkerhetsråd, men avvises av Marokko

I 2003 ble en ny fredsplan, kjent som The Baker Peace Plan II, presentert som et forsøk på å løse konflikten i Vest-Sahara.

Store demonstrasjoner i de okkuperte områdene. Ledende aktivister dømmes til livstidsdommer

Mellom 2005 og 2010 opplevde de okkuperte områdene i Vest-Sahara økende protester og demonstrasjoner, hovedsakelig organisert av saharawiske aktivister som krevde rett til selvbestemmelse.

Polisario og Marokko legger fram forslag til konfliktløsning

I 2007 la både Polisario og Marokko fram sine forslag til løsning på konflikten om Vest-Sahara, men det ble raskt klart at deres tilnærminger var fundamentalt forskjellige.

Polisario vinner flere seire i internasjonale domstoler.

I perioden 2015-2025 oppnådde Polisario flere viktige juridiske seire i internasjonale domstoler, som styrket deres sak for saharawienes rett til selvbestemmelse og uavhengighet.

Ukrainas uavhengighet

Den 24. august 1991 erklærte Ukraina seg uavhengig fra Sovjetunionen. I en påfølgende folkeavstemning 1. desember 1991, stemmer 90 % av Ukrainas innbyggere for uavhengighet.

Budapest-memorandumet

Den 5. desember 1994 signerte Ukraina, USA, Storbritannia og Russland Budapest-memorandumet, en avtale som forpliktet de tre stormaktene til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser. Ukraina gir til gjengjeld fra seg sine atomvåpen.

Verdighetsrevolusjonen

Den ukrainske "Verdighetsrevolusjonen" kjent som Maidan-opprøret, var en protestbevegelse mot korrupsjon og president Viktor Janukovitsjs beslutning om å avbryte en avtale om tettere bånd med EU, til fordel for et nært forhold med Russland. Parlamentet avsetter president Janukovits som flykter til Russland, februar 2014.

Russisk annektering av Krym

Den 27. februar 2014 begynte russiske styrker å invadere Krym-halvøya, som er en del av Ukraina. Krym blir siden ulovlig annektert av Russland 27. mars 2014.

Russisk invasjon i Donetsk og Luhansk

I april 2014, startet russiske styrker og prorussiske separatistgrupper en militær offensiv i Donetsk og Luhansk, som ligger i det østlige Ukraina. Frem til februar 2022, blir over 14.000 mennesker drept som følge av krigshandlinger i regionene.

Russisk fullskala invasjon og krig

Fullskala invasjonen

Den 24. februar 2022 startet Russland en fullskala invasjon av Ukraina, og brøt dermed internasjonal lov og folkeretten ved å angripe et suverent land uten provokasjon.

Slaget om Mariupol

Slaget om Mariupol, raser frem til mai 2022. Det var en av de mest ødeleggende hendelsene i den russiske invasjonen av Ukraina. Mer
enn 80 prosent av byen ble ødelagt og et sted mellom 27.000 og 88.000 mennesker ble drept . ( Uppsala Conflict Data Program ). De
drepte av var i all hovedsak sivile.

Flyktningkrisen

Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 forårsaket en massiv flyktningkrise, med millioner av ukrainere som ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Nærmere 90.000 ukrainske flykninger har kommet til Norge.

Norsk støtte til Ukraina

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har Norge vært en av de landene som har ytet betydelig støtte til Ukraina, både på militært og sivilt nivå. Alle de norske partiene har støttet Nansen-programmet, som er den norske støtten til Ukraina.

Bortføring av ukrainske barn

Siden den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 har det blitt rapportert om omfattende bortføringer av ukrainske barn fra de okkuperte områdene, med mål om å flytte dem til Russland eller russisk- kontrollerte områder.

Angrep på energiinfrastruktur

I løpet av den russiske invasjonen av Ukraina har Russland gjennomført flere målrettede angrep på Ukrainas energiinfrastruktur, inkludert strømnettet, kraftverk og gassanlegg. Russland okkuperer også Europas største atomkraftverket ii Zaporizhzhia,

Okkupasjon

Etter den russiske invasjonen i 2022 har Russland etablert kontroll over flere ukrainske områder, inkludert deler av Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Innbyggerne i disse områdene blir utsatt for en brutal okkupasjon og grove brudd på menneskerettighetene.

Russisk desinformasjon

Russland har brukt desinformasjon som en viktig del av sin strategiske tilnærming, spesielt etter annekteringen av Krim i 2014 og under den pågående konflikten med Ukraina.

Sionismens fremvekst og jødisk innvandring

På slutten av 1800-tallet vokste sionismen frem som en politisk bevegelse blant europeiske jøder, drevet av ønsket om å etablere en jødisk stat i det historiske Palestina.

FNs delingsplan og Israels opprettelse

I 1947 foreslo FN en delingsplan for Palestina, hvor området skulle deles i en jødisk stat (55 %) og en arabisk stat (44 %), med Jerusalem under internasjonal forvaltning.

Seksdagerskrigen og okkupasjon

I juni 1967, under Seksdagerskrigen, angrep Israel sine naboland Egypt, Jordan og Syria, og okkuperte flere strategisk viktige områder, inkludert Vestbredden, Gaza, Øst-Jerusalem, Sinai-halvøya og Golan-høydene.

Fredsforhandlinger og Oslo-avtalene

I 1991 startet fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina, og Israel gikk med på å møte en palestinsk delegasjon for første gang.

Den andre intifadaen

Den andre intifadaen, også kjent som Al-Aqsa-intifadaen, brøt ut i 2000 etter at den israelske politikeren Ariel Sharon besøkte al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem, noe som ble oppfattet som en provokasjon blant palestinerne.

Apartheidmuren og blokaden av Gaza

I 2002 startet Israel byggingen av separasjonsmuren, som skulle skille israelske og palestinske områder.

Ulovlige bosettinger og Jerusalems status

I 2017 godkjente Israel byggingen av 4 000 nye ulovlige bosettinger på den okkuperte Vestbredden, til tross for internasjonale advarsler og krav om tilbaketrekning fra disse områdene.

FN-rapport om apartheid

I 2022 publiserte FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner rapporter som anklaget Israel for å opprettholde et apartheid-regime over palestinerne.

7. oktober-angrepene og krigen i Gaza

7.oktober 2023 utførte Hamas et brutalt terrorangrep i Israel. Ifølge FN, som viser til israelske kilder, ble over 1 200 personer drept, inkludert minst 809 sivile. Angriperne tok også minst 252 personer tilbake til Gazastripen som gisler.
Israel svarte med å gå til krig i Gaza, noe som har lagt det meste av Gaza i ruiner og tatt livet av over 50.000 palestinere

ICJ, Den internasjonale domstolen, kommer med en uttallelse

Den rådgivende uttalelse sier at Israel sin okkupasjon er ulovlig og at den bryter folkeretten. Her krever de at bosetterne må komme seg ut av de okkuperte områdene og at skadene må erstattes.

Våpenhvile og økt vold på Vestbredden

Den 19. januar 2025 ble det inngått en våpenhvile mellom Israel og Hamas, som resulterte i frigivelse av gisler og palestinske fanger på begge sider.

Israel bryter våpenhvilen

Avtalen er skjør. Israel har hatt flere angrep på Vestbredden som ikke er omfattet av våpenhvileavtalen. Israel brøt våpenhvilen med Hamas og gjenopptok angrepene mot Gaza 18. mars 2025.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utsteder arrestordrer

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant,
samt den antatt drepte Hamas-lederen Mohammed Deif.
De israelske lederne
anklages for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten, blant annet ved å bruke sult som våpen.